Herodot er ofte den som blir kalt historiens far. Det er på denne gamle grekers skuldre at ansvaret, eller hederen for historiefagets fødsel legges, i det man i hans skriverier kan se en overgang fra den fortalte myten, til et forsøk på å fremstille en sannferdig fortid for en etterkommende observatør.
Men hva er egentlig historie, når man skal forklare dens rolle som enkeltstående fag i skolen, og som en integrert del av samfunnsfaget? Og hva er historiefagets hensikt og formål?
Jeg skal forsøke å belyse dette her, på en kortfattet måte.
Når man skal gjøre et forsøk på å forklare historien, kan man først enkelt og grovt si at historien er alt som har skjedd. Alle hendelser som har forekommet før det nåværende tidspunkt.
En annen måte å se det på, kan være å si at historie er fortellingen om alt som har skjedd, på den måten at den opplevde eller observerte fortiden blir kanalisert gjennom en beretter, og på den måten kan oppleves av en eller flere mottakere. Dette synet kan nok sies å være ukritisk og uvitenskapelig, ettersom man ved å følge denne malen kan sidestille onkel Reidars fortellinger om tilværelsen som sjømann på 1950 tallet, med de sprell og spillopper man der opplevde med en forelesning levert av en anerkjent autoritet om hendelsene og årsakene som angivelig lå til grunn for starten av første verdenskrig og fortellingen om Sigurd Fåvnesbane som myrder dragen Fåvne, og dermed vinner seg heder, ære og et udødelig navn.
Skal man gå noe mer vitenskapelig til verks, kan man for eksempel si at historie er den delen av den opplevde menneskelige tilværelsen på kloden, som kan dokumenteres å være korrekt og sann ved hjelp av kilder. Her kan man for eksempel skille mellom historisk og før historisk tid, ved å si at man ikke kan kalle noe historie, før man har skrevne kilder.
Dermed får man en egen kategori kalt pre-historie, der man kun har materielle kilder , som redskaper våpen og andre etterlevninger fra fortidens menneskelige aktivitet, og en historisk tid, der man har nedskrevne betegnelser, for eksempel i form av leirtavler med kileskrift som inneholder handelsmanifester, eller hieroglyfer som beskriver en stor militær seier. Et annet element som da også raskt kommer på banen, er sannferdighet.
Det finnes en stor mengde skriftlig materiale fra fortiden, som beskriver interaksjon med guder og overnaturlige vesener, bruken av magi og andre fantastiske krefter, og lignende. Skal man være kritisk man man raskt medgi at det meste av dette mest sannsynlig ikke har skjedd, eller i det minste ikke har skjedd på akkurat den måten som blir beskrevet. Dette kan allikevel være et eksempel på historie som fantasi eller underholdning, i motsetning til historie som vitenskap.
Men hvordan skal historiefaget fungere i skolen? Det kan sies å ofte ha eksistert uenighet om hva samfunnsfaget og kanskje spesielt historiefaget i skolen egentlig skal formidle, og hva elevene skal lære. Fag og læreplanene kan nok fremstå som entydige, men den reelle, praktiske undervisningen, og lærernes tolkninger av planene kan allikevel være mangfoldige. Det kan også være store avvik i hva lærere og elever opplever som det sentrale ved historiefaget. La oss se på hva læreplanen sier om samfunnsfagets formål: ”Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjonOpplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. I faget inngår kunnskap om situasjonen til urfolk og minoritetsfolk i verda generelt, og om situasjonen til samane som urfolk spesielt. Samfunnsfaget skal gjere det lettare for elevane å forstå verdien av teknologi og entreprenørskap. Faget skal gje innsikt i det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet, og gjere individet medvite om at politikk er prega av konflikt og samarbeid. Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei veks inn i. Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. Som politisk individ kan mennesket påverke omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine.
Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. På denne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant. Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar skal faget òg fremje evna til å diskutere, resonnere og til å løyse problem i samfunnet. Ved å gjere elevane nyfikne og stimulere til undring og skapande arbeid vil faget kunne setje dei betre i stand til å forstå seg sjølve, meistre si eiga verd og motivere til ny innsikt og livslang læring”.
Man skal med andre ord gjennom samfunnsfaget utdannes til reflekterte og veltilpassede verdensborgere, med evne til å forstå historiske, sosiale og kulturelle prosesser, og geografiske og geopolitiske problemstillinger. For historiefagets del handler det om å utvikle historisk bevissthet.
I løpet av 1980 og 1990 tallet ble det foretatt undersøkelser som tok for seg barns oppfatning av og forhold til historie. Undersøkelser ble også foretatt nasjonalt og internasjonalt på ungdomsskolenivå, og det disse undersøkelsene viser om elevinteresse, er at den er sammenfallende fra land til land
I det innsamlede materialet, er det to mønstre som klart viser seg: For det første opplever elever flest historiefaget som et fag blant andre skolefag. Det dette i praksis betyr for elvene, er at historien framtrer i form av bøker, og at de fra disse bøkene skal motta lekser. Etter en lengre periode tid, skal de bli avkrevd svar om hva de har lært i faget. Den endelige prøven i faget er om elevene har forstått, og kan forklare prossen ved historisk utvikling, som er tredelt: Hva skjedde? Hvorfor skjedde det? Og hvilke konsekvenser medførte dette? Dette er det som kreves for at man skal kunne si at elevenes innlæring har vært tilfredstillende. Det som kan sies å være problemet når faget blir oppfattet på denne måten av elever, er at det virker kjedelig og opplevelsesløst, mer basert på logikk en spenning og interesse.
Den andre hovedoppfatningen som det viser seg at elever har, er at historien handler om politikk, i helhet knyttet til det offentlige rom. Det som fremstår som historiefagets tradisjonelle innhold, er politikk, stat og nasjon. Resultatet av dette er at faget kan oppfattes slik at elevene gjennom å gjøre seg kjent med nasjonalstaten, eller fedrelandets fortid skal oppdras til gode og lojale medborgere. I elevenes øyne vil derfor historiefagets hovedmål være å beskrive politisk utvikling. Dette skaper utfordringer for faget, siden politikk av elevene ofte oppfattes som kjedelig, og andre elemter av historien, som for eksempel folks dagligliv før i tiden kunne vært mer interessant. Dette fører til at historie spesielt, og samfunnsfag generelt nok oppfattes av mange som kjedelig. Det er et faktum at samfunnsfag er et av de minst populære fagene i grunnskolen.
Da kommer man tilbake til historisk bevissthet. Det som kan sies å være historiebevissthetens mål, er å la elevene få en opplevelse av at de selv eksisterer i tiden, at deres egen opplevde fortid er viktig for utviklingen av hvem og hva de er, og at deres forståelse av samtiden henger sammen med måten de opplever eller ser på både fortiden og fremtiden. Elevene må utvikle forståelse for at disse tre ulike tidsperspektivene henger nøye sammen, og er uløselig knyttet til hverandre. De må også få en opplevelse av at deres egen individuelle fortid, nåtid og fremtid henger sammen med, påvirker og blir påvirket av det kollektive, slik at de forstår at de er både individer, og del av et fellesskap.
Hvordan skal man da utvikle elevenes historiebevisthet, og få dem til å fatte interesse for historien, og på den måten forhåpentligvis sette igang en prosess av livslang læring?
Et stikkord her kan være empati. Ved å benytte virkemidler som for eksempel skjønnlitteratur, film, vitneberetninger, levende historie og arkeologiprosjekter og så videre kan man la elevene selv få oppleve følelser i forbindelse med innsikt i historien, og på den måten kan man muligens få den til å fremstå som mindre tørr og statistisk, og mer levende og ekte.
To eksempler på dette kan hentes fra Imperial War museum i London, som har en utstilling fra første verdenskrig. Det ene er et diorama av en skyttergrav, som elevene kan gå gjennom. Her opplever man at luften er kald og rå, at det lukter vondt, og at omgivelsene er støyende. Man får gå forbi utstillinger som viser hvordan forholdene var i skyttergravene, hvordan man sov, var kledt, og hva man spiste. På den måten får man en sterkere følelse av hvordan det kan ha vært for dem som opplevde det, og historien kommer litt nærmere.
Et enklere grep, som ikke er fullt så ressurskrevende, er å vise bilder i farger fra konflikten. Disse er sjeldne, men relativt lette å finne på internett. Første verdenskrig er en konflikt som oftest er fremstilt i sort-hvitt, noe som kan medvirke til å få den til å føles fjern fra elevens ståsted. Ved å vise bilder i farger, blir det hele mer levende, og eleven kan oppleve en følelse av å forstå at dette faktisk har skjedd. At konflikten var noe som faktisk fant sted, ikke bare en slags teoretisk mulighet i sort- hvitt.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
